Av og til, så er det bare slik at man har så mye på hjertet at man rett og slett bare får en slags skrive sperre. Jeg mener, jeg har så sjukt mye jeg vil dele, men på en eller annen måte så er det vanskelig å starte å skrive. Ikke at det i bunn og grunn er vanskelig. Nå babler jeg, og det er jeg fult klar over.
Jeg vil så utrolig mye skrive om hvordan det er å leve med usynlig sykdom. Men samtidig er det vanskelig.
Så kanskje det er bedre at man på en måte lager innleggene sine som en dagbok?
Så dagbokinnlegget kommer under. Men se for en fin hund jeg har! Er det rart jeg higer etter å komme meg ut å ta bilder av han? Men kroppen min skriker nei, og hodet mitt vil ut.
Så Kjære dagbok
I dag så verker kroppen min. Fatiguen river i meg, men jeg har så utrolig lyst å dra ut å ta bilder av Blue. I går var jeg å tok noen bilder på ett sprangstevne. Dessverre fikk jeg ikke tatt alle klassene siden kroppen min verket. Ja, jeg hadde fatigue i går også. Men jeg valgte å trosse hva kroppen min mente, og dro for å ta bilder. Det som er merkelig her er at jeg pleier vanligvis å holde ut når jeg tar bilder av travløp. I går klarte jeg ikke holde ut. Jeg kom hjem og la meg på sofaen og sovnet av utmattelse. Jeg hadde håpet jeg skulle bli bedre i dag, men er ikke det. Når jeg sier at kroppen min verker, så er den vond. Det er rart å beskrive, men det er dirkete vondt. Venstresiden er øm og det går smerte fra nakken og ut i venstre arm. I dag har jeg også skalle bank, som ikke hjelper på heller.
Sim sala bim! Det funket visst sånn delvis å lage dagbok innlegg. Så det der var dagens klage.
Nå skal jeg ikke høre på kroppen min, og planlegge en fotoshoot med Blue. Jeg må gjøre det før jeg drar til Valnesfjord 13 oktober. Herremin som tiden flyver.
Og er det rart jeg skriker etter en høstshoot med den kjekkasen som Blue er blitt?
Neimen hei på du! Velkommen til min nettside / blogg!
Hva i all verden har jeg egentlig begitt meg ut på med å lage meg en blogg?For å være ærlig så virket dette som en kul idè, og da bestemte jeg meg for å teste det ut. Jeg har vel i bunn og grunn lekt litt med tanken en stund, men har ikke turt gjøre noe med det. Jeg har måttet være mental klar selv. For å være ærlig så har jeg mye på hjertet og mye jeg ønsker å dele. Så hvorfor ikke bare skrive om det?
Jeg er veldig opptatt av foto, hest (travsport), sunn livsstil og mental helse. Jeg har selv en usynlig sykdom, som gjør at hverdagen tidvis kan være tøff. Jeg har vært åpen på instagram og har blitt møtt med at folk liker at jeg deler. Så da tar jeg steget hit. Jeg vil dele alt fra hverdagen min på godt og vondt. Åpent og ærlig.
Men du som leser kjenner meg kanskje ikke. Så her kan du få litt funfact om meg.
soooo here we go:
Martha Susann her, men mange kaller meg for Miss eller Missme (jeg heter Missme93 i gamingverden. Og navnet Missme er noe jeg skal forklare i ett egent innlegg)
* Jeg er 157 høy (ja jeg vet jeg er lav) men ikke skue hunden på håret. Jeg kan det å bite fra meg.
* Desember 2020 hadde jeg hjerneslag. Det var både ett traume og noe som jeg kan slite med den dag i dag. Fatigue er det verste ménet etter slaget. Og hverdagen min ble snudd på hodet. (Skal lage ett bedre innlegg)
* Jeg er lidenskapelige opptatt av hest og spesielt da travsporten og travhesten. Har selv hatt både kjøre- og ride lisens innad sporten.
* Jeg er over gjennomsnittet interessert i foto. Og kombinerer foto og travsporten. Veldig fin måte for meg å kombinere to ting jeg virkelig liker.
* ikke mange ser for seg at jeg er en gamer, men det er jeg.
* Jeg er en liten streamer på Twitch, og vil påstå at jeg har verdens beste community.
* Jeg er veldig snill, kanskje en smule naiv til tider. Men likevel har jeg bein i nesa, og lar meg ikke (lengre) tråkke på tærne.
* Jeg tør ikke påstå at jeg er svigermoras drøm. Selv om jeg er snill, så er jeg tidvis alt for ærlig og rett fram. Jeg prater rett fra levra (snakker før jeg tenker) og er full av faenskap. Jeg elsker å gjøre faenskap.
* Jeg har ett helvetes konkurranseinstinkt. Altså verken størrelse, form, alder eller kjønn har noe å si. Jeg går alltid inn for å vinne. Omså bare en liten teit diskusjon. Dog er jeg ydmyk nok til å etterpå be om unnskyld om jeg tar feil.
* Jeg er ALT for sta for mitt eget beste! Dette er ett irritasjonsmoment med meg. For ikke bare er jeg sta, men så kicker jo konkurranseinstinktet mitt inn, og BAM, jeg er bare en ufyselig person der og da.
* Jeg har både hund og ett tobeint dyr som bor hjemme hos meg. Heldigvis så kan det tobeinte dyret ta oppvasken.
* Jeg går alltid i treningstøy, ullundertøy eller joggbukse/ thights. Dette karakteriseres også som stallklær. Du er heldig om du ser meg i kjole eller skjørt. Og gjør du det, så vær så snill å ta tempen på meg. Det kan hende jeg har heteslag.
* ironisk nok når jeg sa heteslag, så fryser jeg bare noen ser kaldt på meg. Altså selv i syden fryser jeg ofte.
* Jeg sminker meg så å si aldri! Jeg bare gidder ikke stå opp for å sminke meg, når jeg kan sove 30 minutt lengre i stede.
* Jeg elsker å ta bilder av andre og alt mulig. Men er veldig usikker på meg selv og blir lett ukomfortabel foran kamera.
* Jeg hater å gjøre husarbeid som å støvsuge, rydde ut av oppvasken, brette klær og slik, men elsker å bruke kjøkkenet for å lage mat.
Haha, dette var jo nesten litt gøy.
Så kommer det sikkert flere rare innlegg med tiden.
